«Lundefuglene» kaltes de aller først. Året var 1979, stedet var Klæbu, og dirigenten het Finn Lunde, derav navnet. De sangglade fuglene møttes hjemme hos hverandre på fredagskvelder de første sju åra. Etter øvelsen var det mat og vin og mer sang. Men dirigenten likte ikke navnet, og så ble det Øvre Nidelven Kammerskor. Koret var jo omtrent på størrelse med et kammerkor i starten, men hadde ikke samme musikalske kvaliteter og ambisjoner og ville ikke ta seg sjøl altfor høytidelig heller, derfor «kammerskor».

Ambisjoner hadde jo koret likevel, ikke minst et sterkt ønske om å nå og glede et publikum (og seg sjøl). Alt i 1984 presenterte ØNK sin første heimesnekra revy, «Klæbu er toppen», og seinere fulgte flere: «Bak ei maske» og «På ønklig». Og en lang rekke kabareter og konserter og forestillinger med ulike tema og røde tråder, fra «Gresk aften» med Theodorakis-sanger i 1986 og Cornelis Vreeswijk-kabaret i 1997 til en Astrid Lindgren-forestilling og «Kanskje kommer kongen» og musikalforestillinger etter tusenårsskiftet. I alle de tre siste var barn fra kulturskolen i Klæbu med.

Koret vokste snart ut av «kammerset», det ble slutt på fredagskosen og øving i heimen, og både repertoaret og musikalske ambisjoner har forandret seg med en rekke dyktige dirigenter etter startfasen med Finn Lunde: Tove Ramlo var innom ett år, så fulgte Tore Reppe i sju år, så Johan Neergaard, Lars Henrik Morset, Gudrun Engan Tronsaune, Berit K. Graftås, og de siste tolv åra Gunnhild Breirem. Alle har de tilført koret energi, inspirasjon og musikalske kvaliteter, og gjennom hele korets historie har det vært helgeseminarer med fokus på musikalsk utvikling. Både Lars Henrik og Berit fikk koret til å melde seg på Midt-Norsk Korkonkurranse (i 1998 og 2003), og de siste ti åra har vi vært med på kor-NM to ganger med Gunnhild som dirigent. Nyttig har det også vært å møte og høre andre kor på sangerstevner, kortreff og korfestivaler i Trøndelag. ØNK har deltatt på mange.

Blant høydepunktene i ØNKs førtiårige historie er definitivt samarbeidet med kjente artister, f.eks. kirkekonsert med Ytre Suløens jass-ensemble i 1990, konsert med Halvdan Sivertsen i 1992, «Jazz joik» med Frode Fjellheim i 1995, «Afrikansk landskap» med Jan Magne Førde og andre kor og korps i 2005, «Hildringstime i hattemakergrend» (sanger av Erik Bye og Alf Prøysen) sammen med Henning Sommerro, Annbjørg Lien og Hans Fredrik Jacobsen i 2006 og «Vilt og vakkert» med Billuca Ensemble i 2017. Og så har vi sunget på torg og i katedraler i Dublin, Reykjavik, Riga og Krakow.

Gleden ved å møtes og synge sammen har likevel vært selve grunntonen gjennom alle år, sammen med gleden ved å formidle noe til andre, enten det er med glimt i øyet eller med alvor og sterke budskap. I jubileumsåret 2019 har vi sunget på helsehus og på Bondens Marked, vi skal åpne kulturuka i Klæbu i august og skal synge på det siste kommunestyremøtet i Klæbu i september. Og så skriver vi ut «kor på grønn resept» med en heidundrandes jubileumskonsert i november. Vi vet nemlig av erfaring at korsang er helsebringende og bærekraftig og mener det bør være et viktig bidrag til «det grønne skiftet».